pl-Pave Frans’ budskap til Misjonssøndag 22. oktober 2023

Pave Frans' budskap til Misjonssøndag 22. oktober: «Jeg benytter anledningen til å gjenta at alle har rett til å motta evangeliet, og at kristne har plikt til å forkynne det, uten å ekskludere noen.»

Søndag 22. oktober er misjonssøndag. All kollekt, uten unntak, vil gå til Missios arbeid for verdensmisjonen. Missio Norge ber alle menigheter om forbønn og rikelige gaver for misjonen, for at Kristi lys kan skinne for alle mennesker.

Pave Frans' budskap til Misjonssøndag 22. oktober 2023

[Forkortet utgave av diakon Sindre-Jacob Bostad].

For årets verdensmisjonssøndag har jeg valgt et tema inspirert av historien om disiplene på vei til Emmaus, i Lukasevangeliet (24:13-35)
'Med brennende hjerter – bryt opp og gå!

Disse to disiplene var forvirret og forferdet, men møtet med Kristus utløste det entusiastiske ønske i dem om å reise tilbake mot Jerusalem og forkynne at Herren virkelig hadde stått opp.

I evangelieberetningen ser vi denne forandringen hos disiplene gjennom noen få avslørende bilder: deres hjerter brant i dem da de hørte Skriftene forklart av Jesus, deres øyner ble åpnet da de kjente ham igjen, og til slutt la de i vei på bena. Ved å meditere over disse tre bildene, som gjenspeiler reisen til alle misjonærdisipler (som alle døpte er), kan vi fornye vår iver for evangeliseringen i dagens verden.

1. Hjertene våre brant i oss da han forklarte Skriftene for oss. I misjonsvirksomhet opplyser og forvandler Guds ord våre hjerter.

På veien fra Jerusalem til Emmaus var hjertene til de to disiplene nedtrykt ... Stilt overfor Mesterens feilaktige korsfestelse, var deres håp om at han var Messias falt i grus (v. 21).

Så, mens de snakket og diskuterte seg imellom, kom Jesus selv nær og snakket med dem. Som da han først kalte disiplene, slik nå, midt i deres forvirring, tar Herren initiativet, han nærmer seg dem og går sammen med dem. Så også, i sin store barmhjertighet, blir han aldri lei av å være sammen med oss, til tross for alle våre feil, tvil og svakheter ...

I dag forblir den oppstandne Herre nær sine misjonærdisipler og går ved siden av dem, spesielt når de føler seg desorienterte, motløse eller redde ... For Herren er større enn alle våre problemer - fordi misjonen er hans, og vi er ingenting mer enn hans ydmyke medarbeidere (Luk 17:10).

Etter å ha lyttet til de to disiplene på veien til Emmaus, forklarte den oppstandne Jesus for dem alt fra Moses og alle profetene, hva som står i alle Skriftene om Ham selv (Luk 24:27). Senere sa de seg imellom: Brant ikke våre hjerter i oss mens han talte til oss på veien, og åpnet Skriften for oss? Jesus er selv det levende Ordet, som alene kan få våre hjerter til å brenne og banke i oss når Han opplyser og forvandler oss.

2. Øynene våre ble åpnet og gjenkjente ham da brødet brøt. Jesus i eukaristien er kilden og kjernen i misjonen.

Det faktum at deres hjerter brant for Guds Ord, fikk Emmaus-disiplene til å be den mystiske veifareren om å bli hos dem når kvelden nærmet seg. Øynene deres ble åpnet da han tok brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.

Likevel i samme øyeblikk da de gjenkjente Jesus idet han brøt brødet, forsvant han fra deres øyne. Her gjenkjenner vi en vesentlig realitet i vår tro: Kristus som bryter, blir nå blir det brutte brødet som deles med hans disipler og fortæres av dem. Han blir ikke lenger synlig, for nå har Han kommet inn i hjertene til sine disipler, for å få dem til å brenne enda mer, og dette får dem til å sette av sted umiddelbart for å dele med alle deres unike opplevelser av å møte den oppstandne Herre.Å bryte vårt brød med de sultne i Kristi navn er allerede et kristent misjonsverk. Hvor mye mer er det ikke å bryte det eukaristiske brød, som er Kristus selv, et misjonsverk par excellence, siden eukaristien er kilden og toppen av livet og misjonen i Kirken.

3. Med føttene la de ut på veien tilbake til Jerusalem, med gleden av å fortelle andre om den oppstandne Kristus. Den evige ungdom i en kirke som alltid går fremover

Bildet av disiplene som oppglødet satte av sted tilbake (til disippelflokken i Jerusalem), minner oss nok en gang om oppdraget som er betrodd Kirken av den oppstandne Herre: å forkynne evangeliet for alle individer og folk, helt til jordens ende. I dag, mer enn noen gang, trenger vår menneskelige familie - såret av så mye urettferdighet, så mange splittelser og kriger -, det gode budskap om fred og frelse i Kristus.

Jeg benytter anledningen til å gjenta at alle har rett til å motta evangeliet, og at kristne har plikt til å forkynne det, uten å ekskludere noen. Alle av oss bidrar til dette oppdraget med våre bønner og aktiviteter, med materielle ofringer og ofringer av våre lidelser, og med vårt personlige vitnesbyrd.

Missio er gitt i oppdrag å fremme dette misjonssamarbeidet både på det åndelige og det materielle plan. Av denne grunn blir innsamlingen på Misjonssøndag ofret til Missios arbeid for troens utbredelse.

Tettere misjonssamarbeid fra alle Kirkens lemmer og på alle nivåer er et vesentlig mål for den synodale reise som Kirken er i ferd med å foreta.

Så la oss sette ut igjen for å få andre hjerter til å brenne av Guds ord, åpne andres øyne for Jesus i nattverden, og invitere alle til å vandre sammen på fredens og frelsens vei som Gud, i Kristus, har skjenket hele menneskeheten.

Vår Frue på Veien, Mor til Kristi misjonærdisipler og Dronning for misjon, be for oss!